| Nekrolog |
- Minneord – Reidar Storsteinhaug
Et flott menneske og en dyktig kunstner forlot oss kristi-himmelfartsdag i år.
Jeg har vært så heldig og ha blitt kjent med han, og vi hadde jevnlig kontakt de siste tretti årene.
Reidar Storsteinhaug ble født i Oslo 12. februar1929, men vokste opp hos sine besteforeldre i Storsteinhaugen i Plurdalen i Rana. Han var omgitt av og var glad i naturen.
Ved hytta ved Kallvatnet likte han seg særlig godt. Han gikk ikke bare i skog og fjell, men hadde en særlig evne til å se særpreget og skjønnheten i naturen.
Han begynte tidlig å lage skisser og gjengi på papiret det han oppfattet.
Selv om tegning og maling var hans største interesse, var kunsten et usikkert levebrød. Han arbeidet derfor i industrien i mange år. Der gikk han gradene fra læregutt, til hjelpearbeider og endte til sist i 1965, som
planleggingssjef hos Thune mekaniske verksted.
Samtidig som han jobbet seg fram i industrien, tok han også kurs i tegning og maling og dyrket sin lidenskap. I 1986 sluttet han som industriarbeider og levde av sitt talent.
Han opplevde også en del sorg i livet. Etter 32 års ekteskap med Else, ble han enkemann i 1986, og i 2014 mistet han sin gode venninne, Herta. Mange av hans slektninger og barndomsvenner hadde han i Rana, men etter hvert gikk flere og flere bort. Etter sommerturen sin i 2015, sa han at nå var ikke Rana den samme og at det var trist.
En av de siste gangene han besøkte heimplassen, falt han stygt og ble ikke helt bra etter dette.
Selv om noe var alvorlig, hadde han alltid evnen til å se det humoristiske i alt.
Etter fallet fra uthusloftet, gikk han lenge med krykker og stav, og med to svære kuler i hodet.
Kulene var Glittertinden og Gaustatoppen, sa han og lo. Han har også laget ei skisse av seg selv i baklengs salto, i svevet fra ned fra loftet. Han mente at en kunstner med respekt for seg selv, måtte ha et selvportrett. Slik kunne han ufarliggjøre og skape humor av noe som var alvorlig og tragisk. Ellers var han var også meget ungdommelig til sinns og hadde evne til å tilegne seg og bruke ny teknologi. Smarttelefonen og alt innen data brukte han aktivt og kunne han alt om.
Som billedkunstner hadde han evnen til å male symbolikken i samfunnspolitiske saker, og fikk ellers fram personlighetene til enkelte gjennom dyr eller fugler. For eksempel malte han deltakerne i et styremøte som fugler, der særtrekket til den enkelte kommer fram ved hver fugl.
Av enkelte ble han også omtalt som en satirisk maler, men det vi forbinder han mest med er malerier av natur og gamle gårder. Han spesialiserte seg i å male gamle bygninger. Reidar var også meget god til å få fram personlikheten hos mennesker. Han har også malt mange kjente personer, og flere omstreifere/slarker har han også festet til lerretet.
Oppdragene ble etter hvert mange. Hver sommer da han kom nordover, var bilen full-lastet med malerier.
Hans gode evne til å skape personlikheten, gjorde at han ble utvist av ein kunstskole. De hadde en spesiell lærer, og han hadde fått fram særtrekket av henne i ei tegning. Læreren hadde kommet over den, og da likheten ikke var å ta feil av, ble hun fornærmet og utviste han. Han burde heller fått ros for sitt talent.
På heimplassen, i Storsteinhaugen, finner en Reidars malerier. Det er et kunstgalleri, der noen av hans malerier befinner seg.
Reidar var omgjengelig, snill og godt likt av alle. Savnet og tomrommet etter han vil merkes, men hans malerier er til glede for mange og pryder mange hjem. I den reviderte utgaven av Ranas gårdshistorie, vil også flere av de gamle gårdene som han har , illustrere historiene.
Selv om han bodde i Bærum store deler av sitt voksne liv, opphørte aldri hans tilknytning til Rana, der han bodde i sine barndomsår.
Fred over hans minne!
Anna-Marie Urland.
|
1929 - 2020 (91 år)
[2] 
: Adresse
: Lokasjon
: By
: Fylke/Grevskap
: Stat/Provins
: Land
: Ikke satt
